logo


Ingvar Kamprad: – Siden jeg har slitt med dysleksi hele livet, forstår jeg kanskje bedre enn de fleste hvor viktig språk er.

Ingvar Kamprad: – Siden jeg har slitt med dysleksi hele livet, forstår jeg kanskje bedre enn de fleste hvor viktig språk er.

Ingvar Kamprad og møbelprodusenten IKEA fikk i går kveld Foreningen Nordens språkpris 2017 for sitt betydelige bidrag til å gjøre nordiske ord, uttrykk og nordisk kultur kjent over hele verden.

I sin begrunnelse trekker juryen fram at Ingvar Kamprad og IKEA har bidratt til at folk både i og utenfor Norden har åpnet øynene for nordisk språk og kultur: «På samtlige IKEA-varehus serveres i dag skandinaviske spesialiteter i restauranten, skilt med «Tack» og «hej då» møter kundene og møbelnavnene oversettes ikke. Dermed lærer også vi i Norden at det heter lingon, godis og glass, sovdags, tupplur og gäspa på svensk».

Svært takknemlig

– Jeg er svært takknemlig for at Foreningen Norden tildeler meg en så prestisjetung pris. På IKEA legger vi alltid stor vekt på å markedsføre det unike ved skandinavisk kultur og våre skandinaviske verdier. Dette er kjernen i strategien vår og en del av det som gjør IKEA til hva det er i dag – et suksessrikt, globalt møbel- og hjeminnredningsselskap. Og siden jeg har slitt med dysleksi hele livet, forstår jeg godt hvor viktig språk er, kanskje bedre enn de fleste, sier prismottaker og IKEA-grunnlegger Ingvar Kamprad.

Prisen deles ut mandag 4. desember på Abbediengen Hovedgård i Oslo. Prisutdelingen starter kl. 18:00. Clare Rodgers, administrerende direktør i IKEA Norge, vil være til stede og ta i mot prisen. Prisutdeler er næringsminister Monica Mæland.

Juryens begrunnelse for Nordens språkpris 2017:

Over hele verden er folk på jakt etter Malm. De blir skuffet når det lokale varehuset er tomme for Nisse. De kryper til køys i Fjell, i Bekkestua, i Oppland. De napper i Ullastina og Ingerlise for å hindre innsyn i leilighetene sine. Og mennesker kloden rundt elsker Norden, som er et slagbord med tre skuffer.

Da Ingvar Kamprad bestemte seg for å gi IKEA-møblene skandinaviske navn fremfor produktnummer, skyldtes det etter sigende at han som dyslektiker hadde problemer med tall. Kjeden Ingvar Kamprad Elmtaryd Agunnaryd ble stiftet i 1943. 20 år senere startet den globale ekspansjonen med varehuset på Slependen utenfor Oslo.

I dag har IKEA over 400 varehus verden over – og en hel flora av skandinaviske ord og steder lander i millioner av postkasser verden over hvert år. Det finnes angivelig flere IKEA-kataloger enn bibler, og det store flertallet av de 12.000 IKEA-produktene har skandinaviske navn: Ivar, Billy, Klippan og Lack har funnet nye hjem fra Sydney til Shanghai, fra Kairo til Kobe, Kuwait til Kowloon.

Ingvar Kamprad har virkelig bevist en gang for alle at man ikke trenger å drive smått, selv om man kommer fra et lite land. Man trenger heller ikke å bruke engelsk for å gjøre produktene attraktive internasjonalt: På samtlige IKEA-varehus serveres i dag skandinaviske spesialiteter i restauranten, skilt med «Tack» og «hej då» møter kundene og møbelnavnene oversettes ikke. Dermed lærer også vi i Norden at det heter lingon, godis og glass, sovdags, tupplur og gäspa på svensk.

På denne måten har Ingvar Kamprad og IKEA bidratt til at folk både i og utenfor Norden har åpnet øynene for nordisk språk og kultur. Ingen annen bedrift har på samme måte sørget for et så stort antall mennesker har tatt Norden helt inn i varmen, både i språket og i hjemmene sine.

Nordens språkpris 2017 går til Ingvar Kamprad og møbelprodusenten IKEA for sitt betydelige bidrag til å gjøre nordiske ord og uttrykk og nordisk kultur kjent over hele verden.

Jury: Olemic Thommessen (leder), Leif Holst Jensen, Guri Melby, Hilde Sandvik og Rune Mørck Wergeland.

 

Om Nordens språkpris:
Foreningen Norden deler årlig ut Nordens språkpris «til en person, institusjon, myndighet, organisasjon, bedrift eller ildsjel som på en innovativ og gode måte bidrar til å styrke den nordiske språkforståelse.» Det er åttende gang at Nordens språkpris deles ut. Tidligere vinnere er Fredrik Skavlan (2010), Timbuktu (2011), Ghita Nørby (2012), Vigdís Finnbogadóttir (2013), Jakob Oftebro (2014), Martti Ahtisaari (2015) og dramaserien SKAM (2016).